Fakta om Statoil:

Statoil er verdens største operatør på dypt vann, og blant verdens 50 største selskaper uavhengig av bransje. Dets posisjon på norsk sokkel er svært dominerende, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg tilstede i omkring 40 land over hele verden. Blant annet Brasil, Canada, USA, Storbritannia.

I tillegg til omfattende leting og utvinning av olje og gass, driver Statoil nedstrømsvirksonhet i  mange land i Nord-Europa. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter markedsføres med navnet Statoil.

Den 25 oktober 2007 ble det undertegnet en avtale med det russiske Gazprom som ga Statoil 24 % andel i selskapet som skal drifte Sjtokman-feltet i Nordishavet. Dette innebærer at Statoil vil måtte bære en betydelig andel av de astronomiske kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen, som vil foregå ved rørledninger og skipstransport av LNG. Gassreservene der er iflg. NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%, Total 25% og Statoil 24%. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen.

Alternative energikilder:

Statoil er medeier i Hammerfest Strøm AS, som i 2003 stod for installasjonen av en prototyp tidevannsturbin på 300 kW på 50 meters dyp i kvalsundet utenfor Hammerfest. Turbinen har vært i drift fra 2003 og er verdens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land.

Statoil har dessuten foretatt investeringer på omkring 400 millioner kroner til oppføring og videreutvikling av verdens første fullskala flytende vindmølle, Hywind havvindmølle, som i juni 2009 ble plassert vest for Karmøy og som i september 2009 satt i drift for en to års prøveperiode. Teknologien er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner i Nordsjøen offshore vindmøllen rager 65m over Vannoverflaten, mens flyteelementene stikker 100 m undervannoverflaten. Maks effekt vil ligge på cirka 2,3 MW.

Bølgekraftverk:

Statoil har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi, som er utviklet av Ocean Power Delivery fra Skottland. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenfor Portugals kyst.

Teknologien bygger på en sjøormliknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet.

Historikk:

Den norske stats statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri.

Så tidlig som i 1973 startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri.

Statoil stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter, de mest omfattende er offshore produksjonsanlegg på Gullfaksfeltet, Sleipnerfeltet, Åsgårdsfeltet og Snøhvitfeltet. De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18–20 milliarder kroner.

Selskapet offentliggjorde i desember 2006 at det ønsket å slå seg sammen med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro i et sammenslått selskap.. Staten har nå en eierandel på 67 % i Statoil.

Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler.

23.desember 2006 stilte daværende styreleder i Hydro, Jan Reinås, ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort.

En rekke sentrale politikere fra AP,SV og SP, gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsminister Jens Stoltenberg ha vært av samme oppfatning.

I mars 2007 ble StatoilHydro kjent som det nye selskapets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo at styret skulle finne et nytt permanent navn.

I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn til generalforsamlingen i 2008. Ny frist ble satt til generalforsamlingen våren 2009..

I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009.

Co2-rensing:

Statoil er involvert i CO2-rensingsprosjektet på Mongstad-anlegget. Dette anlegget er det beregnet at skal være ferdig i fullskala fra 2020.

klikk her for å komme tilbake til oljeselskaper

Informasjonen til denne artikkelen er hentet fra wikipedia